Til Stortingsvalget 2017 : Valgdag og gjennomføring
Arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Slik telles stemmen din

Du har tatt et valg, funnet riktig stemmeseddel, og lagt den i urnen. Og så er det bare å vente på resultatet. Men hva skjer med stemmeseddelen fra den slippes i urnen til det endelige valgresultatet foreligger?

Publisert: Arkivert

Forenklet kan prosessen beskrives slik: Etter at valglokalet har stengt, åpnes urnen. Valgmedarbeidere i kommunen tømmer urnen og gjør den første opptellingen. Kommuner som velger å telle stemmesedlene samlet et sted i kommunen, har en såkalt urnetelling, hvor antall stemmesedler telles opp manuelt og kontrolleres mot antall avkrysninger i valgmanntallet. Deretter skal alle stemmesedler telles to ganger: en foreløpig og en endelig opptelling.  I enkelte kommuner foretas den foreløpige tellingen i valglokalene. Ved den foreløpige opptellingen fordeles alle stemmesedler på partier. Alle blanke stemmesedler telles også, og stemmesedler som det er tvil om kan godkjennes eller legges til side for nærmere vurdering. Det er det foreløpige resultatet basert på denne opptellingen som først blir presentert til media og alle andre som venter spent på resultatet.

Endelig opptelling

Etter den foreløpige opptellingen skal valgstyret i kommunen foreta sin endelige opptelling. Rundt halvparten av kommunene bruker skannere til å gjøre dette. Noen kommuner teller også den foreløpige opptellingen ved hjelp av skannere. Ved den endelige opptellingen telles alle stemmesedlene på nytt. Dette er en kontrolltelling, hvor hensikten er å få samme resultat som ved den foreløpige opptellingen. Eventuelle tvilsomme sedler vil enten godkjennes eller forkastes.

Kommuner som teller manuelt legger inn telleresultatene manuelt i det elektroniske valgsystemet. For kommuner som skal skanne vil tallene overføres fra skanningløsningen. Uansett opptellingsmåte må valgstyret i kommunene ta stilling til om opptellingsresultatet kan godkjennes eller må forkastes og telles på nytt.

Deretter sendes valgmateriellet, herunder stemmesedlene og valgstyrets møtebok, til fylkesvalgstyret som har ansvaret for å foreta valgoppgjøret.

Ved stortingsvalget er det fylkesvalgstyret som registrerer endringer velgerne har gjort på stemmesedlene. Fylkesvalgstyrets endelige opptelling, også kalt kontrolltelling, består i å telle alle stemmesedler på nytt og kontrollere at de får samme resultat som kommunene. Det er også fylkesvalgstyret som foretar valgoppgjøret, og dermed gir oss de endelige resultatene for hvilke partier og kandidater som har kommet inn på Stortinget.

Ikke enig i valgoppgjøret?

Alle som har stemmerett kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget i det fylket/den kommunen vedkommende er manntallsført. Gjelder klagen spørsmål om stemmerett eller om adgangen til å avgi stemme, har også den som ikke er blitt manntallsført klagerett. Det kan klages over ”forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget”. Stortinget er klageinstans når det gjelder klager om stemmerett og retten til å avgi stemme. Riksvalgstyret skal avgi uttalelse til Stortinget om klagesakene. Øvrige klager behandles av riksvalgstyret. Riksvalgstyret sender sine vedtak i klagesaker til Stortinget. Klagen må innsendes innen syv dager etter valgdagen. Klage over fylkesvalgstyrets valgoppgjør må fremmes innen sju dager etter at valgoppgjøret foreligger.  Klagen skal være skriftlig og skal fremsettes for valgstyret, fylkesvalgstyret, Fylkesmannen, departementet eller Stortingets administrasjon.

Her kan du lese om maskinell opptelling ved valg i Norge

Her kan du lese om det elektroniske valgadministrasjonssystemet EVA