Valget i tall

Hvor mange valglokaler er det egentlig og hvor mange er det som har stemmerett? Finn svaret på dette og andre kjappe fakta om valget.

Hvem stiller til valg?

Det er totalt 361 lister i 19 valgdistrikt fra 25 forskjellige parti. På disse listene er det hele 5174 kandidater som stiller til årets stortingsvalg. Noen er kandidater på flere lister, så det er 4152 personer bak disse 5174 kandidatene.

  • Blant de 5174 kandidatene, er det 2052 kvinner og 3117 menn. Det betyr at ganske nøyaktig 1 av 3 kandidater er kvinner.
  • Menn topper 241 av 361 lister, mens kvinner topper 120 lister. Det betyr at også blant førstekandidatene, så er kvinneandelen 1 av 3.
  • Gjennomsnittsalderen blant mannlige kandidater er 50 år og 46 år blant kvinner.
  • Den yngste kandidaten er en mann som fyller 18 år først i desember. Den yngste kvinnelige kandidaten fyller 18 i oktober.
  • Den eldste kandidaten er en 95 år gammel mann. Den eldste kvinnelige kandidaten er 89 år.

 

Stemmerett

  • Rett under 3,9 millioner har stemmerett ved årets stortingsvalg. Det er ca. 120 000 flere enn ved stortingsvalget i 2017.

Valgdeltakelse 2017

  • Ved forrige stortingsvalg var valgdeltakelsen på 78,2 prosent. 36 prosent av alle som stemte ved det valget forhåndsstemte.

Forhåndsstemming

  • Forhåndsstemming pågår fra 10. august til 10. september. Dersom man på valgdagen ikke befinner seg i den kommunen hvor man er manntallsført, må man forhåndsstemme.

Valglokaler

For å stemme ved valget, må man oppsøke et valglokale. Heldigvis er det veldig mange av disse.

  • I forhåndsperioden er det mulig å velge mellom 843 forskjellige forhåndsstemmelokaler i hele landet. I tillegg arrangeres det forhåndsstemming på blant annet sykehjem, fengsler og militærforlegninger.
  • På selve valgdagen må alle stemme i sin egen kommune, men fordelt på 356 kommuner, er det hele 1975 valglokaler å velge mellom.
  • Det er også 621 valglokaler som har valgdag også søndag 12. september i 159 forskjellige kommuner.
  • Frem til fredag 3. september er det også mulig å forhåndsstemme ved 266 utenriksstasjoner i 123 forskjellige land.
  • Åpningstidene varierer fra sted til sted, men på valgdagen må alle stenge senest klokka 21.
  • Forhåndsstemmestedene er ofte tilknyttet offentlige tilbud som bibliotek eller rådhus og følger derfor ofte åpningstidene som disse har. Men de fleste kommunene har også flere dager med utvidede åpningstider i sine valglokaler.

Alle valglokalene med åpningstider finner du på valglokaler.no

 

Opptellingsmetode

Stemmene som avgis på valgdagen kan telles på tre forskjellige måter: lokalt fordelt på krets, samlet fordelt på krets eller sentralt samlet.

  • Kommuner som teller stemmene lokalt fordelt på krets, foretar den foreløpige opptellingen av valgtingsstemmene ute i valglokalene i hver enkelt stemmekrets. 122 kommuner gjør dette.
  • Kommuner som teller stemmene sentralt fordelt på krets, foretar den foreløpige opptellingen av valgtingsstemmene sentralt hos valgstyret. 48 kommuner gjør dette.
  • Kommunen som teller stemmene sentralt samlet, foretar den foreløpige opptellingen av valgtingsstemmene sentralt hos valgstyret. Det vil si at det da ikke blir noen separat opptelling per stemmekrets. 186 kommuner gjør dette.

Forhåndsstemmer telles sentralt samlet i alle kommuner.

Manntallstype

I forhåndsstemmeperioden bruker alle kommuner elektronisk manntall. Det vil si at de krysser av de som har stemt i manntallet elektronisk på en PC. På selve valgdagen kan kommunene velge om de vil bruke elektronisk manntall eller om de vil bruke papirmanntall. Da må de i så tilfelle skrive ut et avkryssingsmanntall til valgdagen og fysisk krysse velgeren av i dette.

  • Av 356 kommuner er det bare 38 som bruker papirmanntall på valgdagen.

Skanning

Alle stemmer skal telles minst to ganger av kommunene. Den første av disse tellingene skal gjøres for hånd, mens den andre kan gjøres maskinelt ved å skanne stemmesedlene. Av 356 kommuner er det 189 som skanner den endelige opptellingen. Det er litt over halvparten av kommunene.